Pidgin språk

Juliet Munden, Høgskolen i Hedmark

Yu tingting Tok Pisin i gutpela tok o nogat?

Tittelen spør: Mener du at det pidginspråket som snakkes i Papua Ny Guinea er et godt språk eller ikke? Jeg har nylig kommet tilbake til Norge etter vel fire måneders opphold i Papua Ny Guinea. Innlegget er å forstå som en situasjonsrapport om dette språket, som i sine første sytti år ble betegnet som ’broken English’ og ansett som midlertidig og mindreverdig. Selv om dette språksynet kan synes å være et uttrykk for den koloniale mentaliteten, vil jeg et stykke på vei forsvare vurderingen, og da ikke ut i fra et enhetlig monokulturelt virkelighetsbilde.

Papua Ny Guinea, med sine 5 millioner innbyggere og 800 språk, er verdens mest språkmangfoldige nasjon. Behovet for et felles språk er uomtvistelig, og plantasjedriften i slutten av det 19.århundre gjorde at språket ble et engelskbasert pidgin. Tok Pisin er inne i en positiv utvikling, hva utbredelse, språklig kompleksitet og sosiolingvistisk status angår. Jeg stiller allikevel spørsmål om Tok Pisin kan løse alle de kommunikasjonsutfordringer som en moderne nasjon står ovenfor.

Men den sterke stillingen til Tok Pisin bidrar til å svekke statusen til engelsk, som nå heller ikke ser ut til å kunne møte alle kommunikasjonsutfordringene. For selv om den velutdannede urbane mann og kvinne i Papua Ny Guinea snakker minst tre språk flytende, deriblant både Tok Pisin og engelsk, mangler de ofte en fullverdig skriftlig språkkompetanse. Det kan reises spørsmål om de i så måte er representative for flere språkmangfoldige nasjoner som ikke har et veletablert fellesspråk, nasjoner som allikevel må gjøre seg gjeldende og forstått i et verdenssamfunn som tar det som en selvfølge at enhver nasjon er i stand til å kommunisere både innad og utad.

Innlegget blir illustrert med korte eksempler fra forskjellige media, inkludert video.

http://privat.hihm.no/lak/jalla/EnglishA.htm

Kulturell identitet og regional utvikling